Overflate desinfeksjon

Sanitizer Surfaces S1 Våtservietter for desinfeksjon av overflater og utstyr

Sanitizer Surfaces S1 Våtservietter er kombinasjonskluter for både rengjøring og desinfeksjon av overflater og utstyr i helseforetak. Serviettene er preimpregnerte med aktivert hydrogenperoksid (H₂O₂) og en liten andel Pereddiksyre (PAA). Med dokumentert effekt for medisinske områder iht. EN 14 885 mot bakterier, virus mykobakterier, muggsopp, gjær og sporer og høy material-kompabilitet med alle typer overflater og utstyr i helseforetak, er den en best mulig løsning for bedre smittevern og pasientsikkerhet. Produktene har vært på nasjonal avtale siden 2022, med gode tilbakemeldinger og svært få reklamasjoner (<0,0013%).

Produktet er uten faresymboler (CLP) for ansatte og virkestoffene brytes ned til vann (H₂O) og luft (O₂) etter bruk. Det er derfor biologisk nedbrytbart og også godkjent for matkontakt. Det gjør Sanitizer Surfaces S1 til et trygt valg for ansatte, pasienter og et ansvarlig valg for helseforetakene.

  • En klut til alle formål – reduserer behovet for flere produkter
  • Reduserer risiko for feilvalg og materialskader
  • Klar-til-bruk – rengjøring og desinfeksjon av overflater i to steg, men samme produkt. Opptil 4 m² per serviett
  • Mer økonomisk i bruk og lavere totalkostnad
  • Kontakttid: 5 minutter for bakterier, virus, sopp og mykobakterier. 15 minutter sporer
  • Oppfyller en rekke standarder, herunder EN 16 615 (4-feltstest for bakterier, muggsopp og gjær), EN 16 777 (virucidal effekt mot konvolutter virus) og EN 17 286 (4-felts test for sporer)
  • Godkjent av Direktoratet for medisinske produkter (DMP)
  • Matkontakt godkjent.
  • For sammenligning med andre våtservietter se infeksjonskontrollen.no.
Rengjør og desinfiserer
Ett produkt, to steg på samme flate
Sporicid og fullt virucid
Dokumentert mot C. difficile-sporer og norovirus
Opptil 4 m² per serviett
Tykk mikrofiber som holder seg fuktig lenger
Ingen CLP-faresymboler
Tryggere håndtering for renholds- og pleiepersonell

Beskrivelse

Sanitizer Surfaces S1 Våtservietter er kluter i miljøvennlig mikrofiber, prefuktet med virkestoff for effektiv desinfeksjon og tensider for lettere rengjøring. Emballasjen er plassbesparende og gir mindre avfall enn bokser med tilsvarende antall servietter.

I motsetning til klassiske våtservietter av alkoholpapir er S1-serviettene tykkere og tøybare. De går ikke i stykker under bruk og holder seg fuktige lenger, slik at kontakttiden faktisk kan oppnås på større flater. Løsningen bygger på aktivert hydrogenperoksid i kombinasjon med Pereddiksyre, som gir et bredt virkningsspekter fra bakterier, virus med og uten kapp, muggsopp, gjær, mykobakterier og til sporer.

Servietten er beregnet for harde, ikke-porøse overflater og på på ikke-invasivt medisinsk utstyr.

Visste du?

Overlever i måneder

”Sporer fra Clostridioides difficile kan overleve i måneder på tørre flater, og Klebsiella-arter i uker til måneder. Derfor bør høyfrekvente kontaktpunkter som sengegrind, sengebord og dørhåndtak tørkes av daglig og mellom hver pasient.”

Kilde: Kramer A. mfl., BMC Infectious Diseases, 2006Test role

Hvorfor betyr overflatene i pasientmiljøet noe?

Om lag 4 prosent av pasientene i norske sykehus har til enhver tid en helsetjenesteassosiert infeksjon, og nivået har vært stabilt siden 2018 [4]. Mange av mikroorganismene som forårsaker dem, overlever lenge på tørre flater. Sporer fra Clostridioides difficile kan overleve i måneder, og Klebsiella-arter i uker til måneder [11]. Kontaminerte flater i pasientens nærmiljø bidrar til smittespredning, og risikoen øker med ca. 2,5 gang for den neste pasienten som legges inn i et rom der forrige pasient hadde en resistent bakterie [12, 13].

Samtidig er rengjøring og desinfeksjon et sammensatt arbeid som kan variere mye i kvalitet p.g.a komplekse miljøer, ulike prosedyrer og tidsbegrensninger. I en studie fra 36 amerikanske akuttsykehus var under halvparten av kontrollpunktene rengjort ved sluttdesinfeksjon før forbedringsarbeid ble satt inn [14]. En serviett løser ikke det alene. Men en serviett som holder seg fuktig og dekker et stort areal, gjør det lettere å gjøre jobben riktig.

En serviett til hele oppgaven

Ideen bak Sanitizer Surfaces S1 er å gjøre valget enkelt. Den samme servietten brukes på sengebord, sengegrind, blodtrykksmansjett, infusjonspumpe og dørhåndtak, og den brukes både i den daglige rutinen og ved smitte. Det gir tre praktiske gevinster: færre varenummer å holde på lager, mindre risiko for at feil produkt velges i en travel situasjon, og enklere opplæring av nyansatte og vikarer.

Serviettene er laget av tykk, tøybar mikrofiber. De går ikke i stykker under bruk, de holder seg fuktige lenger enn tynne alkoholservietter, og at én serviett rekker til opptil 4 m² [9]. Hvor langt en serviett faktisk rekker, avhenger av flatens materiale og hvor skitten den er, så tallet bør leses som en øvre grense og ikke som en norm for forbruk.

I norske helseforetak er virksomhetens rutiner for rengjøring og desinfeksjon av utstyr som brukes til flere pasienter, en del av infeksjonskontrollprogrammet [5]. Rutinen blir enklere å følge når det bare er ett produkt å forholde seg til. Forutsetningen er at utstyrsprodusenten godkjenner midlet for sitt utstyr.

Er Våtserviettene fra Saniswiss testet iht EN 14 885?

EN 14 885 er paraplystandarden som bestemmer hvilke tester som gjelder for medisinsk område [9, 15]. Under EN 14 885 ligger de enkelte testene for bakterier, virus, mykobakterier, muggsopp og gjær og sporer. Sanitizer Surface S1 våtservietter (100 stk.) er testet mot alle standarder iht. EN 14885 og etter urene forhold.

Norovirus og andre virus
Norovirus er blant de vanligste årsakene til utbrudd av omgangssyke i sykehus og sykehjem, og viruset kan overleve i dagene etter at en pasient er skrevet ut [11]. Det er dessuten mindre følsomt for alkohol enn virus med kappe. Sanitizer Surfaces S1har virucid effekt etter EN 14476, som er en suspensjonstest mot blant annet poliovirus, adenovirus og norovirus, og etter EN 16777, der viruset tørkes inn på en flate før midlet påføres [9, 16, 17]. Kontakttiden er 5 minutter.

Multiresistente bakterier
Sanitizer Surfaces S1 er testet etter EN 13727 mot Klebsiella pneumoniae som produserer ESBL, og mot karbapenemaseproduserende K. pneumoniae av typen OXA-48, under skitne forhold [9, 18].

Sporer
Sporer krever egne tester. EN 17126 er en suspensjonstest for sporicid effekt i medisinsk område, og EN 17846 er en firefeltstest mot C. difficile-sporer der midlet påføres med mekanisk påvirkning, altså slik en serviett faktisk brukes [19, 20]. Sanitizer Surfaces S1 er testet og oppfyller begge standardene. Kontakttiden mot sporer er 15 minutter.

Regionalt kompetansesenter for smittevern i Helse Sør-Øst publiserer en oppdatert oversikt over desinfeksjonskluter til teknisk desinfeksjon som kan brukes til å sammenligne produkter mot standardene [7].

Tørre biofilmer: derfor er mekanisk avtørking en del av desinfeksjonen

Forskning det siste tiåret viser at tørre biofilmer med levende bakterier finnes på mange flater i sykehusmiljø, også etter sluttdesinfeksjon [21, 22]. Biofilmen beskytter bakteriene og gjør dem mer tolerante mot desinfeksjonsmidler, også mot klor [23]. Oksiderende midler som hydrogenperoksid og pereddiksyre viser effekt mot slike biofilmer i laboratorieforsøk, men effekten påvirkes av formulering på virkemidlet og av organisk smuss på overflaten. [24].

Konsekvensen for praksis er enkel. Trykket og bevegelsen i avtørkingen er en del av virkningen, ikke bare kjemien. Derfor er firefeltstester som EN 16615 og EN 17846, der mekanisk påvirkning inngår, mer relevante for overflate-desinfeksjon enn rene suspensjonstester [25]. Sanitizer Surfaces S1 oppfyller begge disse standardene.

Arbeidsmiljø: hva personalet eksponeres for

Sanitizer Surfaces S1 er ikke er merket med CLP-faresymboler i bruksferdig konsentrasjon [9]. Det er en reell fordel i en avdeling der mange ulike yrkesgrupper bruker produktet. Samtidig inneholder formuleringen hydrogenperoksid og pereddiksyre og har lav pH, så sikkerhetsdatabladet er fortsatt utgangspunktet for risikovurderingen.

Arbeidstilsynets grenseverdi for hydrogenperoksid er 1 ppm, tilsvarende 1,4 mg/m³, som gjennomsnitt over åtte timer. Pereddiksyre står ikke på den norske grenseverdilisten [8].

Slik brukes serviettene

I steg 1 (rengjøringen) ta en ny serviett og tørk systematisk, fra rent til skittent og ovenfra og ned. Bytt serviett når den ikke lenger etterlater flaten fuktig, når den er synlig skitten, og alltid mellom pasientplasser og mellom ulike utstyrsenheter. Én serviett som brukes på for mange flater, er blant de vanligste feilkildene ved avtørkning. I steg 2 (desinfeksjonen) ta en ny serviett og gjenta operasjonen.

Kontakttiden er 5 minutter mot bakterier, virus, sopp og mykobakterier og 15 minutter mot sporer [9]. Tørk eventuelt av med en ren klut etter virketiden dersom det er overflate rester som er sjenerende. Lukk pakken etter hvert uttak, så serviettene ikke tørker ut.

Ofte stilte spørsmål

Må flaten være synlig fuktig etter avtørkning og hvor lenge?

Nei, virkestoffet fungerer umiddelbart i kontakt med overflaten og virker selv når det ikke er synlig fuktig. Kontakttiden er 5 minutter mot bakterier, virus inkludert norovirus, sopp og mykobakterier, og 15 minutter mot sporer som C. difficile.

Kan serviettene brukes på skjermer og elektronikk?

Ja, Sanitizer Surfaces S1 er testet har bred materialkompatibilitet. Er du i tvil, kontroller utstyrsprodusentens bruksanvisning for godkjente desinfeksjonsmidler, siden enkelte belegg, plasttyper og gummimaterialer kan påvirkes av oksiderende midler og lav pH.

Hva skiller Sanitizer Surfaces S1 Våtservietter fra Saniswiss DryWipes?

Løsningen er den samme. Sanitizer Surfaces S1 Våtservietter er ferdigfuktede mikrofiberservietter på 20 × 20 cm til punktdesinfeksjon og utstyr mellom pasienter. DryWipes er større tørre duker, omtrent 30 × 20 cm, som dere selv fukter med 1,5 ltr. Sanitizer Surfaces S1 5000 ml i en dispenserbøtte. DryWipes passer på store flater som madrasser, senger og kuvøser.

Er S1 godkjent i Norge?

Ja. Kjemiske desinfeksjonsmidler til teknisk bruk i helse- og sykepleie må registreres og godkjennes av Direktoratet for medisinske produkter før de omsettes i Norge, etter forskrift fra 1977. Sanitizer Surfaces S1 står på oversikten over godkjente desinfeksjonsmidler. Dette er en norsk ordning som kommer i tillegg til CE-merking og biocidregelverket, og den finnes ikke i samme form i Sverige.